Les mer om hvordan 1-til1-fadderskap fungerer!
10 januari 2021
Med disse nydelige ordene fra familier Compassion tjener, får du komme inn i hjemmet til 25 barn som bor i fattigdom. Uansett om det er i et hjørne av et tradisjonelt hjem, en enkel hengekøye eller et privat rom laget av en gardinskillevegg, gir hvert barns værelse innsikt i deres hverdag.
Vi oppmunterer deg til å se forbi det som kan se ut som dystre og konfronterende omgivelser. Mange av disse barna har opplevd utrolig hjertesorg og tap, lidelse og motgang, men deres soverom er likevel et sted de kan lære, drømme, le og ikke minst håpe.
Foto: Sara Navarro
Brødrene Marcos Alexandre, 9, Marcos Winicius, 13, og Kanuan, 6, deler dette værelset nordøst i Brasil. Noen ganger sover en av dem heller utenfor i en hengekøye.
Foto: Piyamary Shinoda
Den lille babyen, Sathinee, tar en fredfull lur i det nordlige Thailand. Hun har vært adskilt fra sine foreldre siden pandemien lukket grensen mellom Thailand og Myanmar, men trives fortsatt under den kjærlige pleien hos hennes bestemor og i Compassion programmet.
Foto: Isaac Ogila
Maindi, 8, og hennes familie er en del av Rendille stammen, infødte nomadiske pastoralister. Hun bor i et tradisjonelt kuppelbuet hjem laget av dyrehud, pinner og møkk i østlige Kenya. Oppgaveboken hevet på kneet gjør hun sine lekser før lyset forsvinner. Med støtte fra Compassion går hun på skole, som det eneste av hennes fem søsken.
Foto: Sara Navarro
Hans hjem har kun et soverom. Derfor sover 14-årige João og hans bror i hengekøyer i deres stue i Brasil. “Jeg vet at Gud er med meg,” sier han. “Jeg kan se ham i de små ting. Å være i min situasjon hjelper meg se verden i et annet perspektiv. Det lærer meg å sette pris på det jeg har, og gir meg alltid lyst til å hjelpe mennesker som har det vanskeligere enn meg.”
Foto: Edwin Estioko
Lille Jasper ble født uten armer i et bygdesamfunn på Filippinene. På sengen demonstere han hvordan han kan bruke tærne til å ta selfies på morens telefon. Han sier ofte: “Jeg kan gjøre det selv, mamma.”
Foto: Ben Adams
Da Tigist ble syk og ikke lengre kunne arbeide, bekymret hun seg for om datteren Yeabsera ville ende på gaten i Addis Abeba, Etiopia. Hvordan skulle hun betale husleien? Det lokale Compassion-senteret bidro med utgiftene og bidro også med en seng til dem. “Deres hjelp gav meg en grunn til å takke Gud hver dag,” sier Tigist, “fordi jeg kan se Gud hjelpe gjennom mennesker.”
Foto: Helen Manson
Ydania fejer gulvet på rommet hun deler med sine søsken i Cucúta, Colombia. Hennes familie flyttet fra den spirende økonomiske krisen i nabolandet Venezuela. Som migranter ankom de kun med de klærne de hadde på seg. I sin nye by er de takknemlige for et trygt sted å sove, selv om det er litt trangt.
Foto: Isaac Ogila
I 2018 ble den 16-årige Bensons hjem i Solai oversvømt av en bølge med vann fra en ødelagt demning. Han mistet alle sine skoleuniformer, sko og bøker. Chelsea-fanen takker Gud for at huset fortsatt står og familien hans er trygg.
Foto: Sara Navarro
Ana, 11, leser et av brevene fra sin fadder på sengen hun deler med sin eldste søster i Fortaleza, Brasil. “Når jeg leser brevene fra fadderen min føler jeg meg elsket,” sier hun. “Hun får meg til å føle meg spesiell.”
Foto: Edwin Estioko
Filippinene er blant de fattigste i Sørøstasia. Likevel viser undersøkelser ofte at de er blant verdens lykkeligste. Dette gjelder for 17-årige Jearvees familie, som bor i slumkvartalet i Metro Manilla. Familien på syv deler et lite to-romshjem, hvor stuen også fungerer som soverom. Men som Jearvee sier, “Vi er glade hele tiden. Jeg har alt jeg trenger; mine kjærlige foreldre, mine yngre brøde og søstre, skolen og kirken.”
Foto: Tigist Gizachew
Ti år gamle Kalkidan holder stolt frem et bilde av sine faddere på soverommet. Det rene rommet er veldig annerledes enn hennes forrige hjem. Huset hun og hennes enslige mor leide ble også brukt som felles kjøkken for naboene. Etter å ha sett Kalkidas situasjon leide hennes faddere et sikkert nytt hjem til den lille familien. Hennes smil taler for seg.
Foto: Yrahisa Mateo
Søstrene Yosaira og Ilsa lærte å be på deres Compassion-senter i Den Dominikanske Republikk og gjør det nå hver morgen og kveld. Sengen de deler kan se uvanlig ut, men den er en god grunn til at den er hevet. Betongblokkene holder sengen tørr om den nærliggende elven skulle svømme over. De dyrebare brevene fra fadderne deres ligger under madrassen.
Foto: Vera Mensah-Bediako
Fem år gamle Forgive egner et bilde på sengen sin i Ghana. Hun ble foreldreløs da hun var kun en uke gammel. Compassions kirkepartner hjalp hennes fortvilede bestemor med å støtte den lille jenten. I dag er Forgive sund og har det godt. “De gode menneskene i kirken har holdt henne i live,” sier bestemoren Margaret. “Gud velsigne deg og ditt arbeid”.”
Foto: Edwin Estioko
Bare få meter fra havet holder Jonalyn øye med sin sovende fem måneder gamle baby i Manila. Deres lille hjem, som er bygget av spinkle materialer, er sårbar for de voldsomme tyfonene som rammer Filippinene hvert år. “Jeg er bekymret hver gang, spesielt for babyen min. Jeg er glad for at kirken hjelper oss.”
Foto: Nico Benalcazar
Da hun var fem år gammel, kunne María José ikke gå eller snakke og nesten ikke bevege seg. Født med cerebral parese i Ekvador fikk den lille jenten en dyster diagnose av legene. Men med en-til-en oppmerksomhet fra Compassions kirkepartner har María José blomstret. Hun har bygget opp stor styrke og lærer seg nye ord. I dag, syv år gammel, tror legene hun en dag vil kunne gå alene.
Foto: Serge Ismael Ouedraogo
På grunn av arbeidsledighet hadde Yves foreldre ikke råd til mat hver dag. Da han ble registrert i Compassions program i Burkina Faso, ble han diagnostisert med akutt underernæring. I dag er han ved god helse og holder sin mor på tærne.
Foto: Ben Adams
Klarisas familie i det nordlige Maluku, Indonedia, elsker farger. Deres lyse hjem er malt som en regnbue. “Min yndligsting med programmet er at jeg får studere Bibelen,” sier hun.
Foto: Juana Ordonez Martinez
Søstrene Yaretzi, 9, og Julieth, 8, og deres besteforeldre ble tvungne ut av deres hjem av gjengmedlemmer i Honduras. Familien hadde ingen andre muligheter enn å bygge et midlertidig trehus nær byens søppelplass. På varme, fuktige dager er lukten av råtten søppel overveldende. En av jentenes favorittsteder er sengen de deler. Der leser de bibelhistorier med bestemoren. “Jeg vil gjerne bli lærer,” sier Julieth, “og dele Guds ord med barn.”
Foto: Isaac Ogila
Åtte år gamle Sammy gjør lekser i hjemmet han deler med sin mor nordøst i Kenya. “Jeg liker å gjøre lekser på rommet mitt, fordi ingen forstyrrer meg her,” sier han.
Foto: J. Sangma
I Bangladesh bruker Shakib sine dager på å jage den beste internettforbindelsen hjemme, så han kan være med på onlineundervisningen nå som skolen er stengt. Han deler dette rommet med sin far og storebror.
Foto: Jonatan Ruiz
Enán, 8, bor sammen med sin familie i den peruvianske jungelen. Deres hjem er et alminnelig hus i deres samfunn, laget av tre og vevet palmetak. Compassion kirkepartner forsynte familien med takplater av jern for å beskytte dem mot tropiske storner. “Noen ganger, på steder som vårt, har ikke barn drømmer og mål for sin egen fremtid,” sier Eneás far. “Mine barn blir på senteret oppfordret til å lage planer for fremtiden. De inspirerer dem til å drømme om å gjøre store ting.”
Foto: Ben Adams
Høyt over Eyerusalem og Absalats hjem i Abbis Abeba, Etiopia, sirkler gribbene fordi det er et berg av søppel der. De små tvilligene bor rett ved søppelplassen. Hjemmet deres er kun 2,4 meter bredt og 1,8 meter langt. Mesteparten av plassen går til familiesengen. Likevel syntes de det er verdt å bo der på grunn av de fantastiske naboene. Tvillingenes mor, Tiruwok, får nemlig hjelp av naboene til å passe barna når hun trenger det.
Foto: Vera Aurima
Nadias oksygentank tar mye av plassen på soverommet hennes i Nord Sulawesi. Men denne 12-åringen er veldig takknemlig for utstyret. Tilgangen til medisinsk utstyr i hennes landsby er liten, men Compassion programmet sikrer henne den støtten hun trenger til å håndtere hjertesykdommen.
Litt nervøs sitter Violet hjemme i Uganda og leser brevet fra sine faddere, før hun møter dem for første gang. Da hun så bilen deres, glemte hun helt bort nervøsiteten og kastet seg i armene deres. “Det var som om vi hadde kjent henne siden hun ble født, og vært borte fra hverandre altfor lenge, “ sier fadderen hennes, Paul. “Det øyeblikket glemmer jeg aldri.”
Foto: Jonatan Ruiz
Elizabeth klemmer den røde bamsen hennes i hjemmet hun deler med sine besteforeldre i Amazonas-regionen i det nordlige Peru. Hun beskriver dagen hun fikk bamsen ved sin første julefeiring på Compassion, som “den lykkeligste dagen i mitt liv”. Den lille jenten ble forlatt av sine foreldre, men vokste opp i et hjem fylt av kjærlighet fra hennes besteforeldre, faddere og Compassions lokale kirkepartnere.
Siste innlegg om fadderskap
22 november 2024 Video
Justine vokste opp under tøffe omstendigheter, men takket være Compassions fadderprogram tok livet hennes en ny vending.
26 augusti 2024
Det er umulig å vite hvor lenge den globale matkrisen kommer til å fortsette. Eksperter sier at den kan fortsette i flere år hvis ikke raske tiltak iverksettes.